Kort resyme over klubbens historie. Nærmere informasjon kan hentes fra Sola idrettslag 60
års jubileumsbok.
Sola Håndballklubb har sin opprinnelse fra Sola Turn og Idrettslag.
Sola Turn og Idrettslag ble stiftet i 1934, og i 1947 fikk laget navnet Sola Idrettslag.
De første nedtegnelser om håndball i Sola Idrettslag er fra 1946 og det var et senior
damelag.
Det var da bare utendørs håndball som ble spilt.
I 1947 fikk de i tillegg et Damer B lag, også betegnet som juniorlaget.
Resultatene de første årene var ikke de beste, men det var en jevn forbedring, og i
1951 vant laget hele 6 av 8 seriekamper og spilte 2 uavgjort.
1959 var første året at det ble spilt juniorserie i kretsen og Sola hadde et lag med
Sigmund Alsåker som trener. I sesongen 1961/62 ble juniorlaget kretsmestere.
I 1961 fikk laget egen håndballbane, en utendørs grusbane som ble asfaltert i 1965.
I 1961 startet det første jentepartiet, og det ble diskutert å starte et herrelag, men på
grunn av liten interesse ble dette ikke noe av.
Herrelag ble det også forsøkt startet i 1962, men igjen gitt opp på grunn av liten
interesse.
Juniorlaget ble kretsmestere i utendørsserien 1964, 1965 og 1966.
I 1966 startet innendørs serien og juniorlaget ble innendørs kretsmestere i sesongen
1966-67.
Juniorlaget gjentok bedriften fra året før og ble kretsmester i utendørs serien 1967
og innendørs 1967-68.
Året 1968-69 hadde laget over 30 jenter under juniornivå som trente godt.
1969-70 ble det trent i den nye Solahallen, og det ble igjen forsøkt startet herrelag
uten hell.
1970-71 startet det første guttelaget i Solas historie, og vi hadde da damelag, jentelag
og småjentelag i innendørs serien.
1971-72 hadde klubben 5 lag i innendørs serien (damelag, 2 jentelag og 2 guttelag)
og ingen lag med i utendørsserien. Utendørsserien i kretsen var nå bare for alders-
bestemte lag. Damelaget ble kretsmestere i 3. divisjon. (Det var ingen eliteserie den gang).
1972-73 sesongen var det første guttelaget blitt så voksne at vi hadde fått meldt på et
herrelag i serien.
1973-74 hadde vi 7 lag påmeldt til kretsspill. Damelaget spilte i 2. divisjon og herrelaget i 3.
divisjon med lite hell og rykket ned året etter. Babyjentelaget ble kretsmestere.
1974-75 overtok guttene arenaen denne sesongen med kretsmesterskap både for
småguttelaget og guttelaget.
1975-76 ble 9 lag påmeldt for sesongen og av disse ble 6 lag kretsmestere.
Kretsmesterene var herrelaget som ble kretsmestere i 4. divisjon, guttelaget,
småguttelaget, babyguttelaget, småjentelaget og babyjentelaget.
1976-77 vokste klubben til 11 lag i sesongen og vi hørte nå betegnelsen gutter 18,
gutter 16, gutter 14 og gutter 12 år, mens det var jenter 17, jenter 15 og jenter 13.
Vi ble kretsmestere for gutter 18 og gutter 16.
1977-78 var damelaget i 3. divisjon og herrelaget i 3. divisjon og begge lag rykket ned
en divisjon. Lyspunktene denne sesongen er kretsmesterskapene for J-17, G-18, G-16
og herrer B.
1978-79 spilte herrelaget seg opp i 3. divisjon og damelaget beholdt plassen i 4. divisjon.
Guttelagene tok 4 kretsmesteskap og jentene tok 2 kretssmesterskap.
1979-80 vant herrelaget 3. divisjon men klarte ikke å kvalifisere seg for 2. divisjon. Damelaget
rykket ned i 5. divisjon på grunn av forandringer i divisjonsoppsettet. Vi fikk kretsmestere
i klassene G-12, G-16 og G-18, mens J-11 og J-13 ble puljevinnere.
1980-81. Herrelaget rykket opp i 2.divisjon som er nest høyeste divisjon i landet. Damene
greide 4. plass i 5. divisjon. G-14 og G-16 ble kretsmestere. G-12 og J-12 ble puljevinnere.
1981-82. Herrelaget greide 4. plass i 2. divisjon, G-18 ble kretsmestere og J-13 tok en
suveren puljeseier.
1982-83. Herrelaget ble også denne sesongen nr. 4 i 2. divisjon og J-12 vant alle sine
kamper i puljespillet. Håndballavdelingen hadde et anstrengt forhold til hovedstyret og
diskuterte seriøst hvordan man kunne bli egen klubb. Klubben ansatte dansk trener for
herrelaget. Trenere skulle ved siden av treneroppgaven gjøre annet arbeid for klubben.
1983-84. Klubben meldte opp 12 lag i aldersbestemte klasser. Sportslig rykket herrer B
fra 5. til 4. divisjon. Og vi arrangerte Sola Cup for 1. gang. Vi drev kafeteria Stoppeklokken i Stadionhuset.
1984-85. Klubben hadde 16 lag og trente i nye Åsenhallen. Damelaget rykket opp i 4. div.
1985-86. Vår danske trener sluttet etter endt sesong og det ble nedrykk til 3. divisjon for
herrelaget. Sola Cup ble avviklet med 43 lag.
1986-87 hadde laget 402 medlemmer 17 aldersbestemte lag og 5 seniorlag. Sola Cup
hadde 81 deltagende lag.
1987-88. Herrelaget rykket opp i 2. divisjon og J-12 og G-12 ble kretsmestere. Sola Cup
hadde 91 lag fra 17 klubber.
1988-89. Damelaget rykket opp i 3.divisjon. Herrene ble nr. 4 i 2.divisjon og G-16 og
J-12 ble kretsmestere.
1989-90 hadde klubben hele 31 lag i aksjon. Herrelaget rykket ned i 3.divisjon. Damelaget
ble satset på med jugoslavisk trener, og beholdt plassen i 3. divisjon.
1990-91 hadde vi 494 registrerte medlemmer, av disse var 187 under 12 år.
Herrene og damene beholdt sine plasser i 3. divisjon. 4 lag ble kretsmestere,
dette var J-14, J-16, G-12 og G16.
1991-92 rykket herrene opp i 2. divisjon og G-12 blir kretsmestere. G-14 vant 2.divisjon (KM).
1992-93. G-14 ble kretsmestere. Herrelaget reiste helt til Alta for å spille seriekamp.
1993-96. Damelaget med Marijan Sedjak som trener startet sin fremmarsj i 1993 med
følgende meritter:
93/94: vant sin pulje i 3. divisjon, rykket opp i 2. divisjon.
94/95: vant sin pulje (23 seire av 24 mulige) i 2.divisjon, rykket opp i 1.div.
95/96: vant 1. div. (21 seire av 26 mulige) og rykket opp i Gildeserien.
1996-97. Oppholdet i Gildeserien for damelaget ble i denne omgang kortest mulig idet
laget rykket ned etter endt sesong.
1997-98. Like kort ble oppholdet for damelaget i 1. divisjon. Laget vant alle sine 24
kamper, en uslåelig rekord, og rykket opp i Gildeserien igjen.
1997/98 vant herrelaget sin pulje i 2. divisjon. og var klar til opprykk til 1.divisjon. To lag
i de øverste divisjoner krever så store ressurser, spesielt økonomiske, at det utelukker klubber
utenfor det sentrale østlandsområdet bl. a. på grunn av store reiseutgifter. Klubben så seg
derfor nødt til å trekke herrelaget fra NHFs serie.
1998-99. Damelaget fikk en flott 7. plass i Gildeserien.
1999-00 ble det 9. plass i Gildeserien.
2000-01. Damelaget fikk igjen en flott 7. plass i Gildeserien.
2001-02 ble det igjen 9. plass i Gildeserien
2002/03 ble det igjen 9. plass i Gildeserien etter svak avlutning (1 p. bak 6. pl)
2003/04 ble det spilt A (de 8 beste etter grunnspill), og B-sluttspill (de åtte dårligste i eliten
og de 4 beste i 1. div). Sola ble nr 2 i B-sluttspillet bak Gjerpen.
2004/05 ble det igjen 6. plass i Gildeserien, vår beste plasssering til nå. Ga Europcup, der vi røk
i 3. runde for et Russisk lag.
2005/06 endte vi på 11. plass i eliteserien, og nedrykk til 1.div var et faktum.
2006/07 endte vi på 4. plass i 1. divisjon (à poeng med Drammen, men vi tapte borte med
8 og vant hjemme med 7, så kvalikken røyk)
2007/08 ble det igjen 5. plass i 1. div., et poeng fra opprykk. Poenget tapte vi mot Varhaug
som rykket ned.
2008/09 ble det kval til opprykk.Vi tapte hjemme mot 28-33 mot Levanger, men vant borte
30-32 borte. Sola/Tastavarden kom på 11. i Sparserien
2009/10 ble det opprykk til Postenligaen (2. plass bak Flint). Sammensatt lag av Austrått,
Hinna, Hundvåg, Riska og Sola gjorde det godt i Bringserien (jenter f 1993, 16 år). Laget fikk
minuspoeng pga bruk av for unge spillere (ny regel som ingen kjente), men tapte kun reellt
mot Byåsen. Kjempebra. G 12 ble fylkesmestere og gjorde det godt i PW cupen + AK 28`s
Umbrocup. J 12 gjorde det og godt, med seier i AK 28`s Umbrocup som sesongavslutning, og
god innsats i PW Cupen.
2010/11 overlevde A-lag kvinner i Postenligaen med en 9. plass, og herrene reserverte seg til opprykk fra 4. til 3. div. Et sammensatt Bringlag med spillere fra Sola, Hinna, Hundvåg, Riska og Austrått kvalifiserte seg for den nasjonale Bringserien (J 16). G 14, J 13 og J 12 ble fylkesmestere.
