Bli kjent med Mona
Det er tid for jenta som vi tror synger i dusjen, melder seg til sang i karaokebaren, er vanskeligst å forstå og får mange til å le på laget. Mona kommer fra Ålgård, og stolt liker hun å trekke inn hjemstedet sitt når hun får muligheten.
Navn: Mona Fosseli Ågotnes
Nr.: 11
Posisjon: Linjespiller
Fødselsdato: 21.04.90
Mona har alltid spilt for Ålgård, og synes overgangen til spill for Sola i 1.divisjon har vært ganske tøff, mest på grunn av savnet etter å spille med noen av sine beste venner på Ålgård. Det tar tid å komme inn i et nytt lag. Etterhvert som hun har følt seg som en del av laget har det gått veldig bra å være sin første sesong med de gulkledde.
Håndballmessig merker Mona at tøffheten i forsvaret er den største forskjellen fra 2.divisjon og det hun er vant til. I tillegg tolereres det mer å si ifra til hverandre hvis man ikke gjør den jobben som forventes. Den største utfordringen for Ålgårdjenta er forsvarsspillet. I Ålgård-drakta kom hun langt med innsats, og det var ikke så mange regler og systemer å følge.
Før kamp må Mona sende snap til resten av laget. Dessuten må hun stå på badet og foran et speil der hun strammer musklene og snakker høyt med seg selv. Hadde ikke gjort noe å være flue på veggen da nei.. Forundrer ikke om hun også setter på treningslåten «Last night» med Lucy Spraggan, mens hun synger for seg selv. Låten får henne alltid i godt humør, i tillegg føler hun det er en sang om seg selv.
På laget ønsker hun å bidra med å være en humørspreder. Mona mener det er viktig å ha det gøy med håndballen, og derfor ønsker hun at andre rundt henne skal ha det like gøy.
Hvem på laget…
– synes du kan være hissig når temperaturen stiger på trening?
Heidi. Hun er den på laget jeg vil ha på min side, og den jeg ville hatt med meg i krigen.
– ser helst ikke skrekkfilmer på vei til bortekamp i bussen?
Det er jeg ikke sikker på.. Vi har aldri fått lov til å se skrekkfilm i bussen. Kanskje det er Sunniva. Den jenta har sett alle kleine-klisjé-chick-flicks filmer som finnes! Når vi andre blir påtvunget å se en av disse filmene i bussen sitter hun ved siden av meg og mumler replikkene..
– ville du ikke spurt om veien, hvis du ikke visste hvor du skulle?
Silje! Hun ledet oss ut på en lang omvei på joggetur før trening en gang. Hun mente selv det var en snarvei. Det var ganske morsomt, og hun får høre det så ofte muligheten byr seg 🙂
– ville du blitt invitert av på en treretters middag?
Malene. Hun virker som den som er mest perfeksjonist på sånt, så jeg tror hun hadde gjort det bra!
– tror du ville blitt med på å ta en utfordring?
Det må bli Sisse Marie. Tror hun er med på det meste! Men vi hadde nok hatt et lite problem med å forstå hverandre da..
– får deg til å le mye?
Mini (Marianne) er nok den som får meg til å le mest. Vi har ganske lik humor, og når vi setter i gang er det som om vi er i en egen boble.
Utenom håndballen er Mona student på Universitetet. På fritiden bruker hun tiden sin på powernaps og å lese bøker. I følge seg selv har hun ganske få talenter, men er forøvrig veldig interessert i historie – og tar gjerne en diskusjon rundt emnet. Du ser henne alltid med et nyinnkjøpt historieblad i flysete på vei til bortekamp. Og trenger du å låne blader, bøker eller dvder rundt historiske temaer? Da er denne jenta rett person å spørre!
Selvom det kan se ut som om hun har dreisen på gitaren, er vi ikke like sikre på hva slags lyd som kommer hvis hun prøver seg på en akkord eller to.
Hennes forbilde er bestemoren. Mona beskriver seg selv om en rotete, temperamentsfull og gøyal person. Det er ikke tvil om at vi har ledd av og med denne jenta! Flere på laget har allerede beskrevet Mona som ei morsom jente med artige kommentarer på lur og som gjør mye sprell. Det er ikke like overraskende lenger hva hun kan finne på, for det er jo Mona – akkurat som vi liker henne.
Først og fremst har hun en fantastisk fall»teknikk» i det hun enten hopper (hun tror hun flyr, men i realiteten er det snakk om millimeter fra gulvet), kaster seg etter ballen, sklitakler i fotball eller snubler i sine egne bein. Måten hun ruller ukontrollert bortover på, gjerne med et kraftig smell i forkant, er like artig hver gang. Vi har alle – inkludert Mona – noe å lære når det gjelder gunstig fallteknikk 😉
Det er ikke vanskelig å be Mona om å ta en utfordring, som for eksempel å svømme i en sølepytt etter trening (i desember). Videre tror de fleste på laget at hun synger i dusjen og er den første til å melde seg til sang i karaokebar. Det er ikke nødvendigvis grunnet kvalitetsstemme eller at hun er god på sangtekster, men heller på grunn av hennes voldsomme engasjement og ustoppelige innsats.
Hennes livmotto er: Det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse. Slik hun – ikke alltid med vilje – slenger ut en arm eller et bein som tilfeldigvis treffer en annen i ansiktet eller på et vondt sted. Slaget er heller ikke av det svake slaget..
Vi kan også tilføye at hun enkelte ganger kan være litt korttenkt. Som da vi ventet på flyet og hun fornøyd fisker opp både mobillader og ørepropper fra lommene sine, – nå er hun klar for musikk og oppladning! Problemet er at hun ikke finner mobilen.. Etter litt tid finner hun ut at den er lagt i sidelomma på bagen som skulle med flyet. Sidelomma er åpen og sannsynligheten for at hun får mobilen sin tilbake i det vi ser bagasjen komme på rullebåndet er ekstremt liten. Likevel får de fleste på flyplassen høre hennes jubelhyl da mobilen er der, like hel.
Det er ingen hemmelighet at Ålgård-dialekta kan være vanskelig å forstå til tider. Mona er et prakteksempel på nettopp dette. Spesielt når hun forklarer eller forteller noe spennende, og tempoet går raskere og raskere. Da blir vi stående som noen spørsmålstegn. Det er forøvrig ikke bare oss på laget som synes det er vanskelig å forstå henne. I helga ble hun spurt om hun snakket engelsk, da Starbucks-ekspeditøren ikke forsto hva Mona ønsket å bestille..
Dilemma:
– Ha heliumstemme eller alltid gå med Harry Potter-outfit?
Jeg er storfan av Harry Potter, så jeg tror nok jeg hadde valgt å gå med hans outfit. Å ha heliumstemme hadde vært så irriterende at jeg ikke hadde villet prate så mye – og med tanke på hvor mye jeg prater nå, så hadde jo det vært litt vanskelig..
– Hvis du var et dyr, hvilket ville du vært?
Døgnflua. Da slipper jeg å slite med å stå opp om morgenen.